Hvordan forstås sammenhengen mellom læring og vurdering?
Jeg velger å begynne med et eksempel fra en skole jeg arbeidet ved i fjor. Det var en videregående skole hvor elevene gikk på tredje året i studiespesialisering. Da jeg vikarierte, ville hovedlærer at jeg skulle følge hennes opplegg for resten av året. Hun hadde lagt opp til klassisk tavleundervisning med småprøver underveis. Jeg spurte henne om jeg kunne legge inn andre vurderingsformer hvor elevene kunne dra inn litt større perspektiver enn bare rene hukommelsestester, men læreren ville ikke dette. ”Hvordan kunne vi ellers få vite om elevene hadde fått med seg alle detaljer i pensumet?” undret hun.
Men hvilken kompetanse er det vi som lærere skal måle? Hvordan skiller vi mellom faktakunnskap og forståelse? Hva kan eleven gjøre etter at undervisningen vår er overstått, både når eleven forstår og når han/hun ikke forstår? Jeg føler at læreren jeg skulle vikariere for var opptatt av kunnskap som skulle beskrive, gjengi og reprodusere, noe som premierer elever med god hukommelse, mens jeg hadde lyst til å se om de hadde forståelse for faget i form av evne til å sammenligne, generalisere, overføre, strukturere, skifte perspektiv og forklare (Fjørtoft, Henning (2009) Effektiv planlegging og vurdering. Fagbokforlaget, s. 19-20).
Hvordan kan jeg vurdere elevene mine?
Hvordan kan jeg vurdere elevene mine?
Det finnes to former for vurdering: en summativ og en formativ. En summativ vurdering er en oppsummeringsprosess, for eksempel når man ved slutten av et emne tester hva elevene har fått med seg av det de har vært igjennom.Vi kan teste elevene i form av avsluttende prøver, innleveringer, eksamener og ferdige prosjektarbeid. En rekke kompetansemål lar seg imidlertid ikke vurdere på en summativ måte, blant annet elevenes evner til samarbeid, kommunikasjon og selvstendig arbeid. Om lærere velger denne vurderingsformen som eneste metode for å teste elevene sine, er det mye viktig læringskompetanse som forblir uoppdaget og upremiert.
Den andre vurderingsformen er formativ vurdering, som er mer egnet til å vise hvilken målforståelse elevene har oppnådd, siden de er aktivt innvolvert i læringsforløpet, får tilbakemelding på arbeidet sitt underveis i prosessen og ikke minst trenes på å vurdere seg selv og andre. Læreren må, på sin side, tilpasse undervisningen etter resultatene som avdekkes. Om det er noe som krever mer gjennomgang, jobber klassen mer med dette, og når stoffet begynner å falle på plass hos et flertall av elevene, går vi videre. Vurderingen er dessuten avgjørende både for læringsmotivasjon og mestringsfølelse. Når elevene vet hvordan de skal jobbe, og med hva, har de mer kontroll over egen læring. Først når eleven får mulighet til selv å vurdere sitt arbeid og forbedre reultatene på bakgrunn av vurderingen, kan vi kalle vurderingen formativ (Slemmen, Trude (2010) Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal, s. 59-84).
Operasjonalisering
Operasjonalisering
Læreren må operasjonalisere kompetansemålene for å kunne gi en formativ vurdering som skaper læring. Den operasjonaliserte læreplanen er den faktiske undervisningen som blir gjennomført. Det er to metoder vi som lærere kan benytte for å operasjonalisere kompetansemålene. På den ene siden, kan vi ta for oss ett kompetansemål av gangen og bryte hvert av disse ned i mindre delmål. Vi gjør det abstrakte mer konkret, og gjennom å dele opp helhetsmål til delmål, får vi også definerte arbeidsmål. Problemet med denne typen operasjonalisering, er at den kan føre til fragmentering av lærestoffet. Denne typen operasjonalisering passer til den summative vurderingsformen, hvor evnen til pugging og reproduksjon settes i høysetet, til fordel for oversikt og forståelse av sammenhenger i stoffet.
En annen måte å arbeide med kompetansemålene på, er en metode som heter ”Big ideas”. Her skal kompetansemålene pakkes ut. Metoden legger vekt på essensen i faget, varig forståelse, sentrale ferdigheter som må mestres og ulike forståelseshorisonter. Denne metoden passer godt med formativ vurdering, og er noe jeg personlig ønsker å prøve grundigere ut når jeg får muligheten (http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=06ac2ae5f93644928727ea85a7d0ba3f1d).
